I 2013 kroket – og mistet – jeg min aller første fluelaks på Svinsøyen i Orkla. Åtte år senere fikk jeg min store revansj samme sted.
Som 15-åring og fersk laksefisker ble min aller første fluelaks kroket og mistet i den øverste hølen, Mælan, på Svinsøyen. Skuffelsen var stor da laksen glapp, men opplevelsen ga mersmak. Siden den gang har flere lakser kommet på land andre steder.
Åtte år senere var vi igjen tilbake på tunet på Svinsøyen. Regnet høljet ned og elva steg raskt. Med brun og flomstor elv bestemte vi oss for å fiske av de rolige partiene langs land i Mælan. Fattern gikk først, og jeg fulgte etter med korte kast og en stor Orange Norseman i enden av fortommen. Allerede etter noen få minutter var det fast fisk i enden av snøret. Fisken tok oppstilling bak en stor stein før den gikk opp og veltet seg et par ganger. Da forsto vi at dette var en fisk godt over ti kilo.
Etter noen minutters stillingskrig i Mælan, satte fisken kursen ut av hølen. Det var bare å følge etter nedover stryket mot neste høl. Ferden var ikke bare enkel. Glatte rullesteiner, kratt og kjerr måtte passeres i et rimelig høyt tempo. Samtidig skulle fisken loses forbi flere store steiner ute i det strie stryket.
Vel nede i neste høl, Valstadhølen, roet fisken seg noe ned og vi kunne begynne å forberede landing. Etter 25 nervepirrende minutter og en ferd på over 400 meter nedover elva lå den digre hannlaksen endelig i håven. Flua lot seg enkelt fjerne og med vekta i håvskaftet kunne vi veie fisken til drøye 13 kilo. Et raskt bilde ble tatt før fisken fikk svømme videre.
Mælan tar, Mælan gir.
Her er et gjensyn med filmen fra turen tilbake i 2013:
Fun Flyfishing 