Vi fant storfisken, men den var ikke lett å lure. Noen fisketurer er stang inn, andre stang ut.
I slutten av juli tok fattern og jeg en tredagerstur til Renaelva. Fremme ved elvebredden fikk vi se noen få vårfluer, men med nesten 30 grader på dagtid var det ikke mye fart i fisken. Mot kvelden falt temperaturen og den lave vannstand gjorde at man kunne nå ut til de fiskene som ellers sto utenfor kastehold. Det resulterte i en fin harr.

I det sola gikk ned, begynte de større fiskene å røre på seg, men det er ikke bare bare å fiske på vakende fisk i mørket. Jeg trodde flua forsvant ned i fiskegapet, men i det jeg satte tilslaget, fikk jeg se at min flue var en god meter unna vaket.


Selv ikke et kraftig værskifte satte fart i fisken. Vi håpet på noen gode klekkinger, men slik ble det ikke. De få vakende fiskene vi fant, var vriene å lure opp til overflaten. Og de få gangene vi klarte det, trøblet vi med dårlige tilslag.
Det er som med fotballen; noen ganger er det stang inn, andre ganger stang ut. Denne turen huskes nok best som en stang ut-tur.
