Mai er tiden for gjeddelek – og eksamen. Det er tungt å måtte sitte med nesa langt ned i pensumbøkene når man vet at storgjedda lurer i sivet.
Om våren går de store gjeddene inn på grunt vann for å gyte. Så fort leken er over, kaster de seg over alt som måtte svømme forbi. I dette korte tidsvinduet kan man møte noen virkelig store og bitevillige hunnfisker inne på grunt vann – som ifjor, da jeg var så heldig å lande en tikilosrugg med syverstanga.
I starten av mai var fattern og jeg ute i håp om å se lekende gjedde, men mye og brunt vann gjorde det umulig. En drøy uke senere var jeg på plass igjen. Denne gangen med fiskekamerat Marius på slep. Heller ikke da observerte vi stor gytefisk, men til tross for sur nordavind og kaldt vann kom vi i kontakt med noen mindre fisker.
De påfølgende dagene måtte brukes til skolearbeid. Mens jeg leste pensum, skjedde det mye i de grunne gjeddevikene. Temperaturen steg, det ble observert gytende fisk, og snart kom det også rapporter om fine gjeddefangster.
Ved første anledning gjorde fattern og jeg et siste desperat forsøk, i håp om å finne og lure storgjedda. Fremme ved gjeddevika ble vi møtt av to andre fluefiskere. Mens vi rigget stenger med store fluer, kroket de den ene gjedda etter den andre. Ingen store, riktig nok, men de fikk i alle fall fisk. Vi kastet og kastet, men fanget kun én liten gjedde. Det kunne se ut som de andre fiskerne gikk med langt mindre streamere enn oss, så etter en liten matpause valgte også vi å gå ned på fluestørrelsen. Da løsnet det. På en liten time landet vi fire gjedder fra rundt to kilo og nedover.
Storgjeddene så vi dessverre ikke noe til. Trolig hadde de gjort unna både gytinga og vårens første etegilde. Vi var rett og slett noen dager for sent ute.
Neste år …
Fun Flyfishing 