Tørrfluepåske

Mens mange tviholder på vinter, snø og ski i påsken, lette vi etter isfritt vann, klekkende insekter og vakende fisk. Og vi fant …

Med sesongstarten i 2016 friskt i minne dro fattern og jeg til skogs allerede palmelørdag. Fremme ved skogsvannet fikk vi se at isen lå hvit fremdeles, men at den hadde begynt å slippe taket enkelte steder. 

Skjærtorsdag pakket vi sekken og tok turen opp til det samme skogsvannet. Denne gangen var vannet isfritt. Fra en fjellknaus hadde vi fin utsikt over en vindstille vik. Og der, mens vi koste oss med en kaffekopp i godværet, fikk vi øye på årets første vak.  Før vi fikk tømt koppene, var fisken oppe både to og tre ganger. 

Fattern satte på en liten Klinkhåmer, mens jeg gikk for en liten Palmermygg. Det tok ikke mange minuttene før palmermyggen forsvant ned i fiskemunnen, men med et rustent tilslag kom fisken seg unna. Fatterns tilslag, noen minutter senere, satt som det skulle. Dermed lå årets første tørrflueørret i håven. Ørreten ble veid til en drøy halvkilo før den fikk svømme videre. 

Langfredag tok vi turen igjen. Samme sted, samme prosedyre. Etter litt speiding fant vi vakende fisk igjen. Fluene ble lagt på vannet, og det tok ikke lang tid før fisken tok. Den første slapp unna, men den andre satt. Denne gangen var det min tur til å lande, håve og gjenutsette en skogsørret på drøye halvkiloen.

Vakingen avtok etterhvert, og flere fisker ble det ikke. Uansett var det godt å åpne tørrflursesongen. Og det i god tid før kalenderen viser mai.