Da gradestokken endelig viste plussgrader i starten av april, var det duket for årets første fisketur – etter sjøørreten. Fremme ved fiskeplassen ble vi møtt av to jaktende seler. Det sies at selen skremmer sjøørreten, men der det er mat for selen, er det også mat for sjøørreten. Dermed bestemte vi oss for å gi plassen en sjanse.

Det tok ikke mange minuttene før jeg kom i kontakt med den første fisken inne på badestranda. En hurtigsvømmende klistremerkeflue ble for fristende for fisken. Fiskekamerat Marius fikk geleidet den tynne sjøørreten ned i håven. Fisken ble veid til 800 gram før den fikk svømme videre.

Ved neste fiskeplass var det fiskekompis Henrik sin tur. Han kroket og landet sin aller første sjøørret på flue. En lubben halvkilosfisk ble med hjem som kveldsmat. Utover dagen ble forholdene vanskeligere og vanskeligere. Vinden løyet, fjorden lå blikkstille og fisken så det vi holdt på med. Flere fisker fulgte etter fluene våre, men ingen lot seg lure.
