En kjapp tur med femmer’n

Det skulle bare være en kjapp ettermiddagstur med ørretstanga, men endte opp som en av mine mest dramatiske fiskeopplevelser.

En kjapp tur med femmer_n-2
Til tross for en real «head shake» beholdt jeg alle fingrene.

Etter endt arbeidsdag tok jeg med meg fluestanga og ruslet ned til Bingsfossen. En kjapp tur i shorts og joggesko var tanken. Kanskje var det mulig å komme i kontakt med en ørret eller abbor i sommervarmen.

Fluestanga i klasse fem ble rigget med synkeline, 0,23 mm fortom og en stor Wooly Bugger. Jeg lempet flua ut i elva og trakk streameren rolig inn. I det jeg skulle til å løfte lina opp fra elva, kastet en gjedde seg over flua. Gjedda fikk med seg flua og en fortomstump, mens jeg ble stående igjen med skjelvende hender.

Jeg festet en ny Wooly Bugger til fortommen og kastet ut igjen. Ett trekk, to trekk og bang. Med den glupske gjedda friskt i minne turte jeg ikke legge hardt press på fisken i frykt for at den skulle bite over fortommen. Etter noen lange og raske utras ble det klart at det ikke var noe gjedde i den andre enden. Det var en sølvblank ørret som hadde latt seg friste av den bustete streameren. Fisken ble veid til en drøy kilo før den fikk svømme videre.

Kast nummer tre gikk ut i det samme området. Flua traff så vidt vannflaten før en ny fisk gapte over streameren. Denne gangen en gjedde på rundt to kilo. Wooly Buggeren satt fint i munnvika. Dermed ble fisken med helt inn selv uten stålfortom.

På kast nummer fire skjedde det ingen ting.

Det femte kastet skulle vise seg å bli turens siste. Etter noen trekk i lina smalt det igjen. Fisken skøyt fart ut fra grunna og ut mot dypere vann. Fluesnellen freste mens jeg så backingen forsvinne ut gjennom stangringene.

En kjapp tur med femmer_n-1
To forbipasserende ble vitne til kampen mot storgjedda. De fikk dokumentert hendelsen med mitt kamera.

Etter hvert innså jeg at dette måtte være en stor gjedde. Jeg hadde ingen anelse om hvordan fisken var kroket. I frykt for at den skulle bite over fortommen, var det bare å ta det pent og rolig. Storgjedda kjørte lange og jevne utras. Jeg sto i mot så godt jeg kunne med ørretstang og tynn fortom. Det fikk ta den tiden det måtte. Til slutt fikk jeg presset fisken opp til overflaten. Flua satt fint i munnvika, så gjedda lot seg lande til tross for manglende stålfortom. Før gjedda fikk svømme videre, ble den målt til 104 centimeter. Det skulle tilsi ei vekt rundt åtte kilo et sted.

Turens lærepenge – jeg fisker aldri i Bingsfossen uten stålfortom.

En kjapp tur med femmer_n-3
Wooly Buggeren satt fint i munnvika på den 104 centimeter lange gjedda.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: