Da storgjedda beit

Stupende fiskeørn, blodige hender og gjedde på langt over meteren. Årets første gjeddetur til Øyeren ble dramatisk og opplevelsesrik.

Med kanoen på taket og store streamere i sekken satte fattern og jeg kursen mot Øyeren på jakt etter vårgjedda. Fremme ved den grunne vika ble vi møtt av en svevende fiskeørn. Rovfuglen sirklet over vannet før den klappet sammen vingene og stupte ned mot vannoverflaten. Etter tre, fire forsøk kom den opp med fisk i klørne. For oss var dette et godt tegn. Det var liv i vika! Mens vi rigget stengene kunne vi høre og se skvalende gjedde i sivet – gytinga var i full gang. De to første fisketimene forløp stille og rolige, kun en liten kilosgjedde lot seg lure til å ta flua.

Etter en strekk i gresset og en god spekematlunsj var vi klare for en ny runde med fiske. Vi flyttet oss lenger inn i vika i håp om å finne sultne gjedder på grunnere og varmere vann. En rød og hvit Pike Muppet fløy gjennom lufta før den dukket under vannoverflaten.

Ett trekk, to trekk og bang! Jeg løftet stanga, fluensella begynte å frese. Lenge. Det var tydelig at dette var en pen fisk, men det var først når backingen forsvant ut gjennom stangringene for tredje gang at jeg forsto at dette kunne være en virkelig stor gjedde. Etter 15 – 20 minutter kom gjedda sigende inn til landing i sivkanten. Med skjelvende hender fikk vi målt gjeddemadammen til 123 cm. Deretter ble den fotografert og gjenutsatt.

Det siste var ikke bare enkelt. Flua satt godt inne i gjeddegapet, og tengene vi hadde til rådighet var ikke dimensjonert for så store fiskekjefter. Fatterns kontorhender måtte langt innenfor tanngarden før tanga fikk tak i flua. Det ble blodig. Fiskens vekt får jeg aldri vite helt nøyaktig, men mer erfarne gjeddefiskere har anslått den til rundt 10 kilo.