Jeg er ingen erfaren sjøørretfisker, men nå kjenner jeg i det minste en. På en regnfull 1. mai ble jeg invitert med til Dan André Hauklands hjemmebane i ytre Oslofjord. Der skulle jeg få en fartsfylt sjøørretleksjon.

Allerede på det første kastet kroket Dan dagens første fisk. Sjøørreten på drøye fire hekto ble avkroket og fikk svømme videre. Dermed sto det 1-0 før jeg hadde fått flua i vannet. Etter Dans gode start fulgte noen fiskeløse timer. I løpet av disse timene la jeg merke til noe interessant: Dan satte alltid stor fart på flua. For min del så inntrekkene og farten alt for brutal ut, men det skulle vise seg å være effektivt. Vi byttet fiskeplass nok en gang, og det tok ikke lang tid før Dan la på til 2-0 med en tynn og lang sjøørret på 1,2 kilo. Fisken fikk svømme videre, og etter noen nye kast med stor fart på flua sto det 3-0.

Vi bestemte oss for å teste en siste fiskeplass før vi vendte snuten hjem. Jeg hadde gått en hel dag uten å være i kontakt med en eneste fisk, men da jeg satte stor fart på en rosa rekeimitasjon, viste endelig en fisk interesse. Dessverre for min del snudde sjøørreten like fort som den kom. Noen minutter senere hadde Dan fast fisk, igjen. En sjøørret på én kilo satte spikeren i kista – 4-0 til «hjemmelaget».

Mellom øktene ble det mye fiskeprat – om laks, gjedde og ørret, men aller mest om sjøørret. Også det var lærerikt – det kan være lurt å lytte til en kar som har en sjøørretpers på over tre kilo.
Det blir mer sjøørretfiske fremover – med større fart på flua.
