Shrimp-føre

Shrimp-fluer er en undervurdert og litt bortglemt fluetype blant norske laksefiskere. Det er dumt. Shrimp-flua Usk Grub sto for sesongens to største lakser hjemme hos oss.

Fattern drar aldri på fisketur uten shrimp-fluer i bagasjen. Ofte er de bundet på små treblekroker, men fjorårets første kast ble gjort med en større, tubebundet Usk Grub i den tynneste enden av fortommen.

Allerede et kvarter inn i den nye sesongen satt en nord-trøndersk smålaks på kroken. Kilosfisken ble kroket av og sluppet fri fem minutter senere. Så ble det stille. Hverken shrimper eller mer tradisjonelle tubefluer klarte å friste laksen til å ta.

Først halvannet døgn senere, nede ved elvens utløp, strammet lina seg igjen. Denne gangen var det mer motstand i den andre enden. Etter et kvarters fight kunne en av fiskekameratene håndtaile en nygått fisk på 91 centimeter og 7,5 kg. Fisken, som skulle vise seg å bli fatterns største denne sesongen, falt også for en Usk Grub.

Nesten tre måneder senere, på tampen av sesongen i slutten av august, skulle jeg selv prøve fiskelykken i Numedalslågen. Første kveld ble resultatløs. Påfølgende morgen var vi tidlig oppe i håp om å få elva litt for oss selv. Det fikk vi. Langs et stilleflytende parti kom jeg til å tenke på noe fattern en gang hadde sagt om et tilsvarende vald i en annen elv: ”Shrimp-føre”.

Tanken ble omsatt i handling. Med høy vannstand og litt farget vann falt fluevalget på en av opphavets orange og sorte Usk Grub-tuber.

Etter åtte, ni kast betalte fluevalget seg. Noen minutter senere kunne jeg lande og gjenutsette en fiske på 94 centimeter. Med en anslått vekt på åtte kilo ble det sesongens største fisk for meg.

Hva er det så som er så spesielt med disse shrimp-fluene? Som navnet indikerer, er fluetypen en slags rekeimitasjon. Ikke mindre enn tre kragebundne hackler blir flagrende etterligninger av rekeben og -horn. Og det er nok disse kragehacklene som er fluetypens styrke. Selv i rolig, stilleflytende vann får shrimp-fluene en pulserende og livaktig gange. Ikke minst bidrar den bakerste kragen av langfibret brystfjær fra gullfasan til det.

Derfor, neste gang du står over flueboksen langs et stilleflytende parti av lakseelva, ikke vær redd for å tenke ”shrimp-føre”. Det kan lønne seg.

Slik binder du Usk Grub:
Tag: Sølvtinsel.
Hale: Kragebundet rødbrun brystfjær fra gullfasan.
Bakkropp: Orange dubbing.
Ribb: Oval sølvtinsel.
Midtre hackle: Kragebundet hvit hane under orange hane.
Fremkropp: Sort dubbing.
Ribb: Oval sølvtinsel.
Ving: Par med junglecock fjær, av samme lengde som kroppen.
Fremre hackle: Kragebundet furnace hane.
Hode: Sort.