Helikopteret suste over den russiske tundraen med nye gjester, og jeg var på vei tilbake til Rynda-campen etter noen dager i Murmansk. Nå hadde det livløse fjellandskapet våknet for fullt. Gråbrun og død vegetasjon var blitt frodig og irrende grønn på noen få dager. Fra helikopteret fikk vi se elven Rynda – denne gangen med mindre vann, men fremdeles langt over normal vannføring. Meldingene fra campledelsen hadde løftet stemningen i helikopteret. Fisket hadde blitt bedre. Betraktelig bedre.


Den første dagen ble jeg fløyet ut med veteranen Christopher Fagan. Briten var ved Rynda for tyvende gang, og det tok ikke lang tid før stanga hans sto i full bøy. På tre timer landet Fagan tre lakser og mistet én. Nå var det deilig å være norsk fotograf i den russiske villmarken, endelig fikk jeg de actionfylte videoklippene jeg hadde drømt om. Det var bare én ting som manglet – det hadde jo vært gøy å ta sin første laks på flue.


Da gjestene takket nei til å fiske etter middag, grep jeg sjansen. Jeg monterte enhåndsstanga, satte på en Bomber og ruslet den to minutter lange turen ned til elva. Jeg vippet flua ut i elva og gjorde meg klar til det første kastet. Flua landet på vannoverflaten og det tok ikke lang tid før en laks tok den. Tilslaget satt, og fisken satte fart oppstrøms. Etter et luftsprang føyk den ut av hølen. Jeg fulgte etter så raskt jeg kunne. Til slutt fikk jeg landet den et godt stykke lenger ned i elva. Fisken ble anslått til et sted mellom 2 og 2,5 kilo. Ingen kjempe, men en flott opplevelse. Min første laks på fluestang! Og det på tørrflue!

Kvelden før gjestene skulle forlate campen fikk jeg muligheten igjen, denne gangen på en ny plass som raskt viste seg å være full av fisk. Først landet jeg en fisk på rundt tre kilo. Drøye 20 minutter senere strammet linen seg på ny. Etter noen rolige og tunge utras fikk jeg en følelse av at det var en større fisk. Det viste seg å være riktig. Den ble landet og målt til 86 centimeter, noe som skulle gi en anslått vekt på rundt 6,5 kilo. Soleklar ny pers. På vei tilbake til campen møtte jeg på en av de russiske guidene. Jeg viste han bilder av fiskene og han mente dette måtte feires. Dermed ble det en lang kveld med god stemning og russisk vodka.
Her kan du se filmen fra Rynda uke 27:
1 kommentar