
Eiden og jeg har brukte store deler av påsken på jakt etter fjærmyggspisende ørret. Flere vann har blitt besøkt, uten hell.

På tampen av påsken ble familiemiddag avbrutt da Eiden foreslo nok en tur til et lokalt skogsvann. Denne gangen en kveldstur. Vel fremme ble vi møtt av store mengder nysnø – og fjærmygg. Vannet lå vindstille og fjærmyggen lå tett langs land. Det eneste som manglet var vakende ørret. En drøy time gikk uten at vi så snurten av fisk. Var vi for sent ute? Hadde vi gått glipp av vakefesten? Til slutt fant vi flere vakende fisker kun noen få meter fra land. Eiden satt på en Palmermygg og vippet den ut. Fiskene vaket regelmessig og plukket den ene myggen etter den andre. Til slutt rullet den rolig over flua. Fisken var sprek og gjorde flere luftsprang. Omsider ble fisken lirket ned i håven. Vekta viste 800 gram.

– Det var deilig, sa Eiden før han satte fisken tilbake i det kalde skogsvannet.
