Veien til fluefisket kan sikkert finnes på mang måter. Noen blir med en onkel på tur, andre trekkes med av kamerater, og mange har sikkert gått veien om mark- og slukfiske. Min vei til fluefiske startet tidlig, og pappa skal ha mye av æren for at jeg fant frem. Her er tre øyeblikksbilder fra ferden:
Sommeren 2000: På en sydenferie var pappas Lamson-sneller like spennende som sand, strand og vann. Ett og et halvt år gammel fant jeg en fargerik flyteline mer interessant enn en gjennomsiktig glassline.

Februar 2003: Kun fire og et halvt år, men likevel nysgjerrig på å prøve fatterens bindestikke.
Flua var enkel: En kropp av grønn og rød bindetråd, en ving av et langt, krøllete hackle, en primitiv knute og en dråpe lakk. Hva flua skulle imitere, er jeg usikker på. Det kan kanskje se ut som en fiskeimitasjon av noe slag. Det viktigste var at jeg hadde det gøy.

Sommeren 2008: Ni og et halvt år gammel og med den aller første fisken på flue. Kastingen var så som så, men med Simms-caps, Scott-stang og Lamson-snelle var i hvertfall utstyret i orden. Den lille ørreten tok en tung nymfe i en liten fjellbekk på Dovre.

Siden har det ikke vært noen vei tilbake.