Høsten 2014 fikk jeg og min kamerat Eivind en strålende idé – trodde vi. Vi bestemte oss for å feste et GoPro-kamera på elghunden Bajas. Håpet var å få noen fine filmscener fra en elghund i los.
Vi festet kameraet med en brystsele som var lagd for mennesker og IKKE for hunder. Det skulle vi ikke gjort.
Bajas løp av gårde og ble borte i noen timer. Da han omsider kom tilbake, manglet både brystsele og kamera.
Vi fulgte GPS-sporene til Bajas i håp om å finne kameraet, men det var som å lete etter nåla i høystakken. Plakater ble hengt opp i det aktuell området – uten respons. Kameraet var og ble borte. Helt til for noen dager siden. Da ble kamera og brystsele funnet av en turgåer. Spenningen var stor, hadde det overlevd 16 måneder i villmarka – i regn, vind, kulde, snø, sørpe og is?
Jo da, det vanntette huset så helt, fint og tett ut, og etter en omgang med batterilader kviknet kameraet til. Godt som nytt!
Om det ble noen fine filmscener? Nei, Bajas filmet bare kratt og kjerr. Elgen han lette etter så vi ikke noe til.
Fun Flyfishing 