Rena

I midten av sommerferien innviterte Kristian og Johannes meg med på ørretfiske i selveste Renaelva. Etter litt planlegging, noen meldinger og noen tips fra tidligere Rena-farere hadde vi en klar formening om hvor vi skulle campe. 07.00 en onsdag morgen dro vi avgårde, litt trøtte men samtidig veldig gira. Det er ikke så mye å nevne fra bilturen, bortsett fra at Kristian (den øvelseskjørende sjåføren) ikke så lyskrysset på Elverum. Heldigvis er det noen måneder til han får lappen.

Trygt framme skrudde vi av telefoner og gjorde klar leirplassen. Det var utrolig deilig å slippe å tenke på klokka og masete tekstmeldinger. Campen ble helt grei, selv om Kristian hadde glemt underduken til lavoen. Derfor måtte vi ligge i fem dager og høre på ei mus som spiste av maten vår. Bortsett fra det hadde vi det fint på campen.

Mens Johannes sleit med tillslagsproblemer under hele turen, fikk jeg og Kristian god uttelling – med pers på henholdsvis ørret og harr. Jeg fikk en ørret som lot seg friste av en pulserende streamer, nemlig Dynamitt. Fisken veide cirka 1,1 kg. Kristian tok ett kast på en harr som Johannes hadde prøvd seg på flere ganger. Belønningen kom momentant – 1,2 kg i håven.

Jeg og Kristian gjorde det enkelt i matveien. Vi levde på Real Turmat. Det var godt de tre første dagene, men det ble litt ensformig i lengden. Johannes derimot liker å lage mat ute. Han lagde potetstappe og tomatsuppe, og han stekte seg som regel et egg også.

Vi skulle gjerne ha fisket noen dager til, men samtidig var det godt å komme hjem til dusj og en skikkelig seng.