Et kraftig napp i stanga til Benjamin, et litt for pinglete tilslag, før noe vi bestemt mener var en stor ørret sprang i lufta. Så var den borte.
Den neste halvtimen skjedde det ingen ting. Jeg bestemte meg for å tusle nedover elva:
”Rop hvis du får noe da.”
Benjamin nikket og fisket videre.
Jeg kom ikke langt. To steg:
”Jeg har fisk!”
Noe skuffet måtte vi innse at det var ei gjedde som hadde tatt den skinnende Møresilda i strømmen denne gangen – ikke storørreten vi hadde kontakt med halvtimen tidligere.
Dagen etter – samme sted, samme stryk:
”Jeg har den!”.
Tilslaget satt. En glinsende streamer hadde fått fast fisk. Først sto den stille og stanget inntil fjellveggen. Så seig den sakte og bestemt ut i strømmen. Var det storørreten?
Svaret fikk jeg aldri. Et lite rykk. Slakk i snøret. Borte ble den. Flua likeså.
Denne gangen ble Haakons hoppende og sprettende strømgjedde mager trøst.
Fun Flyfishing 